Episke fjelloverganger EP 02 - Mount Baldy, USA

Mt Baldy, USA

Det har ikke snødd slik på 30 år. Det har ikke regnet slik på 10 år. Å se snø i åssidene i Los Angeles var vilt. Det var også bekymringsfullt. Ville det være mulig å sykle? Bare én måte å finne ut av det på.

På dette eventyret skulle jeg sykle alene. Mitt oppsett? Bright As Day 3000-lampen var min primære, montert på GPS-festet mitt, og som supplement, Bright As Day 2000 på hjelmen min. 3000-lampen på sin sterkeste innstilling ville flomme veien med lys, noe som var praktisk da det var flere partier med steinras. 2000-lampen ga lys der jeg så direkte (flott for å se rundt svinger). 2000-lampen i seg selv er superlett. En kabel koblet til et batteri bak i vesten min. Du merker knapt at du har den på deg.

Mt Baldy, en klassisk klatring i Los Angeles, har vært med i Tour of California frem til rittet ble avsluttet i 2019. En klatring som hadde stått på ønskelisten min i evigheter, med ruten som tok meg opp til 1387 meter over havet. 1224 høydemeter klatring på 32 km.

Klokken er 17:00, og jeg ser porten nederst på Glendora Mountain Road, den er stengt. Jeg snakker med en lokal, og de sier det er mye snø på toppen og jordras. Veien er stengt. Hjertet mitt sank, men så tenkte jeg at dette kanskje er en fantastisk mulighet til å sykle på en stengt vei og oppleve klatringen ikke bare om natten, men uten biler og med snø! Videre.

Opp gjennom det første settet med hårnålsvinger, klatrende bort fra byen mens solen begynte å synke. Min plan for denne turen var å klatre opp i løpet av dagen og starte nedstigningen når solen hadde gått ned. Det beste fra begge verdener!

Stigningen i dette partiet er ikke for bratt, rundt 6 prosent. Det er min type klatring, ikke for bratt til at det begynner å rote med kadensen min. Jeg kan holde et jevnt tempo og opprettholde min vanlige kadens. Det var bra å sykle fort, for moro skyld, men også for å holde kroppstemperaturen oppe. Mens jeg klatret ble det kjøligere, og til min skuffelse var veien til Mt Baldy Village stengt på grunn av snø. Imidlertid klarte jeg å klatre til East Fork med spektakulær utsikt.

Lyktene på, det er på tide å ta nedstigningen. Fjelltoppene glødende rosa, med det siste lyset som treffer dem. Herregud!

Den timen var magisk, men så var det like gøy at lyset hadde forsvunnet helt. Forbløffet over hvor lyst lysutstyret mitt var, kunne jeg sykle i hvilken som helst hastighet jeg ønsket, vel innenfor mine rytterevner uansett! Så effektiv var lysstyrken at jeg følte ingen reduksjon i synet sammenlignet med å sykle om dagen.

Nedover syklet jeg, og for hver vertikale meter jeg sank, ble lufttemperaturen en brøkdel varmere, og lysene fra Los Angeles i bakgrunnen kom nærmere. En veldig surrealistisk opplevelse, med alle sansene forsterket. Ingen vind, ingen lyder. Bare meg og sykkelen min.

De siste svingene, et bittersøtt øyeblikk. Glad for å være tilbake i varmere temperaturer, trist over at dette minieventyret er over. Jeg hadde opplevd Mt Baldy på en så unik og spesiell måte. Håper du kan gjøre det samme.