Løping: Ultraløpingens «mørke side». Intervju med rittdirektøren for Rondane 100 miles.

Aasmund Kjøllmoen Steien vokste opp i Folldal og kjenner fjellene og stiene som sin egen bukselomme. Skiskyting var hans idrett i mange år, og han vant sølvmedalje i Ungdoms-OL samt 6 medaljer i Norgesmesterskapet. Nå, som rittdirektør for en av de største ultradistansekonkurransene i Norge, har Aasmund og Moonlight satt seg ned for å belyse mysteriet med å løpe i mørket, både fra løpernes og arrangørenes synspunkt.

 

1) Hvordan startet Rondane 100 miles?

Rondane 100 startet som et prosjekt med et mål om å lage et norsk ultraløp av løpere, for løpere.

Grunnleggerne er Inger Haugland, Erik Haugland og Tor-Idar Lillekroken, alle med sterk tilknytning til Folldal og Rondane, og erfaring med ultraløp både i utlandet og i Norge. De ønsket å gjøre noe som kunne sette Folldal på kartet for et bredere publikum.

 

2) Hvilken rute vil løperne ta om natten? 

I år vil starten av 100-milesløpet være kl. 19.00, og starten av 100K-løpet vil være kl. 04.00.

100 miles:

Gjennom den første natten vil løperne løpe gjennom Grimsdalen, på en flat grusvei. Deretter vil de begi seg ut på en teknisk enkeltsti med litt klatring og nedstigning, og deretter 12 km med jevne stier før de tar fatt på den mest kritiske delen gjennom Dørålglupen, oppover og nedover med mange store steiner. De raskeste løperne vil passere denne delen rundt kl. 03.00. Etter nedstigningen fra Dørålglupen vil løperne komme inn til CP 2 ved Dørålseter, og deretter løpe inn i hjertet av Rondane, Langglupdalen, med noen tekniske partier på en enkeltsti.

Noen av løperne vil løpe inn i den andre natten. De vil da være nær den 5. og siste CP-en ved Grimsbu, med hovedsakelig jevne stier i de nedre delene av fjellet eller nede i dalen. Med 4 km igjen er det hovedsakelig en grusvei.

100K:

Ved starten av 100K kl. 04.00 vil løperne ha ganske god sikt, så for de løperne som vil løpe inn i natten fra lørdag til søndag, vil de være i omtrent samme område som 100 miles-løperne (CP ved Grimsbu).

 

3) Som rittdirektør, hvordan håndterer du sikkerhet, spesielt i de mørke og kalde timene av natten?

Først og fremst har vi et godt mannskap med mye erfaring med slike løp. Vårt medisinske team vil bli støttet av den lokale Røde Kors-organisasjonen, og de vil være i beredskap under hele løpet nær de kritiske punktene. Vi har også Erik Haugland som sikkerhetssjef; han er tidligere rittdirektør for løpet og har mye erfaring fra sitt arbeid i politiet og PST.

Vi vil bruke satellittsporere fra YellowBrick, som gir oss mulighet til å spore løperne gjennom hele løypen.

Listen over obligatorisk utstyr er ganske lang, og vi vil informere deltakerne tett opp mot løpet med stort fokus på været i de mest kritiske områdene. Listen over obligatorisk utstyr kan utvides nærmere løpet dersom værmeldingen viser spesielt utfordrende forhold.

Vi vil også anbefale at deltakerne prioriterer en god ekstra hodelykt. To hodelykter er en del av det obligatoriske utstyret, og med noen kritiske partier både i første og siste del av løpet vil vi virkelig anbefale å ha en kvalitetsreservedelhodelykt!    

 

4) I et så avsidesliggende miljø er en hodelykt mer enn et tilbehør, det er sikkerhetsutstyr. Hva er ifølge deg spesifikasjonene du ser etter når du skal velge hodelykt?

Jeg vil si at styrke og lysstyrke er de viktigste egenskapene. Den bør også være robust og enkel å bruke. Det er også viktig at den føles komfortabel på hodet, slik at du kan løpe fritt og avslappet med den, vekt er ofte en faktor i den forbindelse.

 

 

5) Fortell oss litt mer om matstasjonene løperne vil møte om natten. Hva vil de finne og hva bør de gjøre ifølge deg? 

Totalt har vi 5 CP-er langs løypen. 100-milesløperne vil løpe gjennom alle, mens 100K-løperne vil løpe gjennom de siste 4.

Vi vil ha et team av frivillige på hver CP. De vil servere og hjelpe hver løper med alt de måtte trenge. Vi vil også tillate personlig mannskap på CP-ene. 

Det er viktig å planlegge hva du trenger å gjøre på hver CP, og jeg vil anbefale å bruke den presenterte menyen for å planlegge inntaket av mat og drikke gjennom løpet. Det viktigste er å få i seg kalorier og holde seg varm. Når du kanskje stopper å løpe i noen minutter, vil kroppen din plutselig bli kald, og dette er et veldig kritisk øyeblikk. Jeg vil anbefale å skifte t-skjorte hvis du er våt og ha på et ekstra lag mens du spiser en varm suppe.

Vi vil servere forskjellige typer mat (müsli, suppe, vafler, pølser), snacks, frukt, godteri og drikke på hver CP. Vi vil presentere den detaljerte menyen onsdag 3. august (menyen kan få noen små endringer nærmere løpet).

På CP 2 vil 100-milesløperne få sin første dropbag, og på CP 3 vil 100-milesløperne få sin andre dropbag og 100K-løperne vil få sin dropbag.

CP 1 Nygruvehytta 37 km (100 miles)

CP 2 Dørålseter 77 km (100 miles) / 15 km (100k)

CP 3 Strømbu 104 km (100 miles) / 42 km (100k)

CP 4 Breisjøseter 119 km (100 miles) / 57 km (100k)

CP 5 Grimsbu 148 km (100 miles) / 86 km (100k)

 

6) Noen siste tips til løperen som går inn i siste forberedelsesuke?

Med en uke igjen handler det om å få kroppen godt uthvilt, forberede seg mentalt, kvalitetssjekke løpsplanen, ernæringsplanen og ha en god briefing med teamet ditt.

Den viktigste treningen er gjort, men du kan forbedre formen med et par intensitetsøkter (7 dager før, og 4-5 dager før), ellers ville jeg holdt den lengste løpeturen til maksimalt 90 minutter, med lavt tempo og innsats. Hodet ditt er ditt viktigste verktøy under et ultraløp. Få mye søvn, og fyll på med mat du har prøvd før med suksess. Under løpet handler det om å knuse det, ha det gøy og nyte kampen i Rondane og Folldal!

Lykke til alle løpere!